Dagen som forandret oss

I morgen er det grunn til å stanse opp, kjenne på sorg over mennesker vi fortsatt er glad i, men som vi ikke har sett på et år. 

I morgen er det et år siden vindusglassene i Oslo sentrum knuste og idyllen på Utøya ble avbrutt en ufattelig ondskap vi aldri har sett i vårt land, kanskje noen gang. Det har gått et år siden en høyreekstrem terrorist forsøkte å utslette en hel generasjon AUF-ere. Han drepte 77 uerstattelige mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet. Når jeg får ro til å reflektere er det fortsatt nesten umulig å fatte at det var oss som ble rammet.

I morgen er det grunn til å stanse opp, kjenne på sorg over mennesker vi fortsatt er glad i, men som vi ikke har sett på et år. Som vi aldri mer skal få møte igjen. I morgen håper og tror jeg også at vi kan gjenskape samholdet og omsorgen menneskene rundt oss på en fantastisk måte besvarte terroren med. Det var det som fikk oss gjennom de første ukene. Vi trenger samholdet nå også.

Har terroren for ett år siden forandret livene våre? Ja det er det klart at den har. Vi har fått minner som aldri vil visne fra vår hukommelse. Fryktelige minner. Noen er fysisk skadd. For noen er det fortsatt vanskelig å konsentrere seg om skolen eller arbeidet. Over hele landet står det tomme stoler rundt middagsbordene. De vil alltid forbli tomme. Terroren har endret livene våre, og vi har fått en tung og trist dimensjon lagt til oss. Men det betyr ikke at våre liv er over. Vi skal tvert imot leve våre liv til det fulle. Det må være målet vårt. Vi skal ha med oss ordene i diktet til nordmannen Nordahl Grieg; «de vil ikke sørges til døde, men leve imot og tro. Bare i dristige hjerter strømmer de falnes blod.»

Noen vil sikkert argumentere for at vi ikke har forandret oss. Jeg er redd slike spådommer tar vekk fokuset på det som bør bli en forsterket tro på våre grunnleggende verdier. Det finnes selvfølgelig eksempler på at toleransen og samholdet slår sprekker, som hetsen mot romfolket. Men samtidig har vi sett at hetsen kommer fram i lyset. Vi har sett at mange tar til motmæle. Vi har sett mange stå fram for å ta avstand mot hat og intoleransen. Jeg tror folk synes det er lettere nå, enn før 22. juli. Gjør vi det også i framtida, så har vi virkelig tatt noe verdifullt med oss. Vi har fått en viktig lærdom.

Jeg vil også komme med en oppfordring til alle som lurer på om vi har forandret oss: vær forandringen selv. Ta til motmæle på nett, si ifra på arbeidsplassen og kjemp mot hverdagsrasismen. Vis omtanke for folk rundt deg. Vær en god nabo. Delta i organisasjonslivet. Engasjer deg! Norge kan forandre seg, vi kan bli bedre, hvis alle gir sitt bidrag.

AUF opplevde det verste en organisasjon kan oppleve. Vi ble fratatt uerstattelige venner og medmennesker. Vi ble fratatt trygghet. Vi ble fratatt sommerleiren vår. Men terroristen greide ikke å ta AUF. For AUF som organisasjon er sterkere nå, enn på veldig mange år. Vi har flere medlemmer, flere aktive og større gjennomslag. Ut av det mørkeste kom en ny vår. Med kjærlighet for hverandre, et sterkt samhold, og et forsterket engasjement for de sakene vi tror på og de verdiene vi står for.

Jeg er utrolig stolt over alle ungdommene i AUF. De har vist en utrolig styrke, de har gitt meg og AUFs ledelse, men også hele landet, retning og tro på det vi driver med. De er alle mine helter. Jeg vet om mange overlevende som fortsatt synes hverdagen er vanskelig. Det forstår jeg veldig godt, og det skal vi lytte til. Alle bruker forskjellig tid på å ta hverdagen tilbake. Noen sørger fortsatt mye. Noen sliter på skolen. Disse ungdommene fortjener vår oppmerksomhet og hjelp. Vi som samfunn må sørge for at de overlevende og berørte av terrorangrepene får tett og god oppfølging.

Jeg kan ikke tenke meg hvordan mange etterlatte føler det denne helgen. I morgen blir en spesiell og vond dag. Jeg vil at alle etterlatte skal vite at vi i AUF tenker på dere hver dag, og spesielt i morgen. Vi deler litt av deres smerte. Vi var også så heldige at vi ble kjent med dem som ble revet bort fra oss. Deres personlighet, deres engasjement. Men ingen, som ikke har opplevd det kan vite hvordan det er for en mor og en far og miste sitt barn. Ingen ord kan beskrive det.

I morgen er en helt spesiell dag for veldig mange. 22. juli markerer ondskap, mørke og håpløshet. Men det er også dagen da vi alle slo tilbake mot ondskapen med alt det gode som mennesker har i seg. Dagen som markerer omtanke, samhold og kjærlighet. Denne dagen har forandret oss. La oss være den forandringen nå og i framtida.

Hentet fra: dagbladet.no
Norsk Kildevann AS

- Må tette hull for kortsvindel

Anne Elverum er en av mange som ble svindlet av utleiere av kortterminaler. - Nå må hullene tettes for at tilliten til kortbruk skal opprettholdes, sier Elverum.

Gartneren på Ås savner 220.000 kroner etter blomstersalget i vår. Pengene som hun trodde kom inn på hennes konto etter betaling på innleide terminaler har trolig havnet et helt annet sted. Hun mener svindelen med utleie av kortterminaler rokkker ved grunnfjellet av tillit til betaling med kort.
- Ingen i Norge trodde dette var mulig, sier Anne Elverum.
Hun viser til at vi blir oppfordret til å betale med kort nettopp for å redusere mulighetene for svindel.

Leide i god tro

Selv hadde hun god erfaring med selskapet hun leide terminal fra. Alt var i orden inntil selskapet ble kjøpt opp i mars i år.
- Jeg trodde jo innbetallingene til meg gikk inn på sperret konto. Selskapet ble valgt etter anbefaling fra Nets og DnB. Så viser det seg at mine penger ikke har gått inn på sperret konto, og Nets sier de ikke har kapasitet til å kontrollere dette. Disse systemene må være vanntette, ellers forsvinner tilliten fullstendig, sier Elverum.

- Skandale

Hun mener hele saken er en skandale. - Dette betyr jo at Kari og Ola nordmann ikke vet hvor pengene havner når de bruker kort som betalingsmiddel. Og hadde jeg tatt imot all betaling via denne leide terminale, ville jeg vært konkurs allerede, sier Elverum.
Advokat Niels Kristian Axelsen representerer flere av de firmaene som ikke har fått ut pengene sine. Han bekrefter at Nets vil dekke tapene. Trolig er det snakk om svindel på flere titalls millioner kroner.

Brev til Sigbjørn

I ren fortvilelse satte Anne Elverum seg ned og skrev brev til Finansminister Sigbjørn Johnsen torsdag kveld.
"Vi har blitt svindlet fordi vi har fulgt ditt råd, Sigbjørn. Vi har oppfordret vålre kunder til i betale med kort på vår innleide bankterminal; bort med kontanter, bankoverforinger eneste sikre vei, sier våre myndigheter. Men pengene, Sigbjørn, de har bankene våre, via Nets - tidligere Bankenes Betalingssentral - overført til en svindlers bankkonto - og vips var pengene borte", skriver Elverum i brevet med kopi til banksjef Rune Bjerke i DnB.

- Sjokkerende

- Jeg synes det er sjokkerende at dette overhode er mulig i dagens samfunn, at banken ikke har kontroll på overføringer. En svikt i systemet, mener Elverum.
Hun stiller sprøsmålet om det vil være riktig å gå tilbake til bruk av kontanter.
- Vi kan ikke akseptere slik svindel midt i bærebjelken for det elektroniske betalingssystemet, sier Elverum.
Det har ikke lyktes Aftenposten å få en kommentar fra Nets.

Hentet fra: aftenposten.no
Norsk Kildevann AS

Ingen markering på Ila fengsel

Rundt om i landet vil 22. juli i år bli en dag for minnemarkeringer etter de omkomne, og en sørgedag for nasjonen. På Ila landsfengsel, hvor Anders Behring Breivik er fengslet, vil ikke ettårsdagen etter terroren bli markert.

- Nei, her vil det ikke foregå noen ting. Vi pleier ikke markere slike anledninger, sier direktør ved Ila fengsel, Knut Bjarkeid.
- Vil det være noe ekstra opplegg for Behring Breivik den dagen?

- Absolutt ikke. Her vil alt gå som normalt, sier Bjørkeid, som ikke vil gå ut med detaljer om hva som gjøres på en vanlig søndag i fengselet.

Vanlig dag

Ifølge Behring Breiviks forsvarere, har han ikke uttrykt noe spesielle tanker omkring ettårsmarkeringen.
- Det blir en vanlig dag for ham. Han følger med i nyhetene på hva som skjer og er oppmerksom. Men vi har ikke snakket med ham om det, og vi vil ikke være sammen med ham den dagen, det er ikke naturlig, sier Behring Breiviks forsvarer, Vibeke Hein Bæra til Aftenposten.

Offisielle markeringen

I morgen starter den offisielle markeringen 22. juli i Regjeringskvartalet klokken 09.30. Her vil blant annet statsminister Jens Stoltenberg nedlegge en krans.
Klokken 11.00 begynner minnegudstjenesten i Oslo domkirke.
Mellom 12.00 og 16.30 har AUF arrangement på Utøya. På kvelden vil de etterlatte og pårørende ha sin markering på øya.
18.45 vil Stoltenberg legge ned en krans ved Utøya. Klokken 20.00 begynner den nasjonale minnekonserten på Rådhusplassen i Oslo.

Hentet fra: aftenposten.no
Norsk Kildevann AS

Uro ved jazzfestens slutt

MOLDE (Dagbladet): I dag toner Moldejazz nummer 52 ut, og ting tyder på at sluttakkorden vil klinge med et par dissonerende toner i den durstemte gleden over nok en kunstnerisk vellykket festival.  

DEN store utenomkunstneriske beholdningen av årets festival er naturligvis knyttet til jazz- og teaterhuset Plassen.

Huset har fungert godt og er i ferd med å bli det tyngdepunktet i festivalen som det er tenkt å være.

Nyskapningen åpner en rekke nye muligheter både uten- og innendørs for dem som i de kommende åra skal videreføre landets største og ledende jazzfestival, blant annet for musikk i samspill med bildekunst og teater.

MINDRE oppløftende er det at publikum i uventet stor grad har uteblitt fra de store utendørskonsertene på Romsdalsmuseet. Som i fjor var forhåndssalget til disse økonomisk helt avgjørende «inntjeningsmaskinene» labert, men i motsetning til fjoråret har ikke billettsalget eksplodert i selve festivaluka. I formiddag fikk det festivalledelsen til å varsle røde tall i 2012-resultatet.

Om årsaken ligger i at festivalen har presentert «feil» artister, kaldt og dårlig vær, generell nedgang i interessen for å dra på festival eller hva som helst annet, er det foreløpig ingen som kan gi et  godt svar på. 

Det som derimot synes klart, er at dersom Moldejazz for framtida må gjøre seg mindre avhengig av overskuddene fra store utendørskonserter, vil det måtte medføre betydelige endringer i hele festivalens profil og breddeappell.  

UTPÅ morgensiden søndag begynner nedriggingen av alt som i over ei uke har vært med på å skape liv og røre i en ellers søvnig småby. Da blir det etter hvert tid for ettertanke, både hos slitne arrangører som tross trøbbel underveis har gjennomført en arrangementsmessig nærmest prikkfri festival, og i det moldesamfunnet som omgir jazzfestivalen. 

Ikke minst sistnevnte har en jobb å gjøre.

Det lar seg ikke stikke under en stol at enkelte aktører i Molde gjør sitt beste for å tyne noen ekstra kroner ut av både festivalen og festivalpublikumet, og at eksempelvis forholdet mellom pris og kvalitet på enkelte bevertningssteder er i så stygg ubalanse at det fort kan bli et argument mot å dra på festivalbesøk.

ANSVARET for at Moldejazz skal overleve som en årlig vitamininnsprøytning i både norsk kulturliv og byen Moldes dagligliv hviler således ikke bare på festivalens ledelse. Også byens ledelse, øvrige publikumsfriende aktører og ikke minst de næringsinteressene som vegeterer frisk på jazzfestivalen bør gå en runde om hvorvidt de virkelig ønsker å bidra til at Moldejazz skal fortsette å eksistere som folkefest, eller skrumpe inn til en liten nisjefestival for det mest dedikerte jazzpublikumet.

Hentet fra: dagbladet.no
Norsk Kildevann AS

Her gjør atomene det «umulige»

Forskere i Norge har påvist en helt ny type kjemiske bindinger, som bare finnes rundt noen av universets særeste stjerner.

(Dagbladet): Som du kanskje husker fra naturfagstimene, holdes atomene i molekyler sammen ved hjelp av to klasser bindinger: kovalente og ioniske. Og det var det.

Men et nytt funn overrasker. Nå har kvantekjemiker Trygve Ulf Helgaker og et team ved Universitet i Oslo regnet seg fram til en tredje og hittil ukjent type sterk binding mellom atomer, som bare er å finne rundt noen av de særeste stjernene i verdensrommet.

Kalt hvite dverger, er disse små objektene slutten på livsløpet for stjerner som vår egen sol. De er svært kompakte og har et ekstremt magnetfelt som er rundt 100 milliarder ganger kraftigere enn jordas. Her er realitetene kraftig forandret; «umulige» ting kan skje.

- I et sterkt magnetfelt på cirka 200 000 tesla er situasjonen veldig annerledes, sier postdoktor Erik Tellgren, en kollega av Hegaker ved Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi (CTCC), som står bak studien i siste nummer av tidsskriftet Science.

Rives i stykker

Naturen liker stabilitet og forutsigbarhet. Under normale forhold her hjemme, må elektroner følge strenge lover for hvor de har lov til å oppholde seg når atomer går sammen til et molekyl.

Et hydrogenmolekyl (H₂) består av to hydrogenatomer som er bundet sammen ved at de deler hvert sitt elektron. Begge elektronene legger seg i det som kalles et bindende orbital, og sørger for at molekylet har en lavest mulig energitilstand.

Men, om du tilfører ekstra energi, kan et av dem «løftes» til en såkalt anti-bindende orbital. Naturen, og dens iboende motforestilling mot høye energinivåer, skal imidlertid ha seg frabedt dette.

- Det er ikke en stabil tilstand. Elektronet i den anti-bindende orbitalen drar da H2-molekylet i stykker, sier han.

Forbuden frukt

Men disse spillereglene oppheves når molekyler blir utsatt for det ekstreme magnetfeltet i atmosfæren til de eksotiske stjernene, ifølge forskernes simuleringer. Der kan elektronene innta de «forbudte» posisjonene, uten at molekylet blir ustabilt og faller fra hverandre.

De kaller det en paramagnetisk binding.

- Det er et resultat av at anti-bindende orbitaler kan stabiliseres når de er i et kraftig magnetfelt. De fører til at molekylet ikke dras i stykker, som det ellers ville gjort, sier Tellgren.

Forskerne gjorde oppdagelsen da brukte et egenutviklet dataprogram for å modellere hvordan sterke magnetfelt påvirker H₂- og He₂-molekyler.

- Finnes flere overraskelser

Men, det er ikke noe håp om å granske fenomenet direkte med første: Magnetfeltet som kreves er 200-2000 ganger kraftigere enn de sterkeste som per nå kan lages i laboratorier på jorda.

Universet er et merkelig sted, og er proppfullt av ytterliggående og merkelige forhold og tilstander, som river, sliter, presser og påvirker materien. Oppdagelsen viser at det fortsatt kan gjenstå mange bisarre oppdagelser der ute.
- Det blir litt spekulerende, men fysikk og kjemi i sterke magnetfelt er så annerledes fra det vi er vant med, så jeg tror det finnes flere overraskelser der ute.

- Stor bragd

Kjemiprofessor Knut Børve ved Universitet i Bergen, som ikke har deltatt i studien, sier forskerne bak har gjort et svært nøyaktig stykke arbeid.

- Teoretisk kjemi har flere nivåer av nøyaktighet. Forskere har tidligere brukt ganske enkle modeller og gjort liknende predikasjoner, men det spesielle her er at disse har vært i stand til å regne ekstremt nøyaktig. Selv uten observasjoner kan du ha stor tiltro til resultatene. Det er nok ingen andre i verden som er i stand til å konkurrere med de på dette, sier Børve til Dagbladet.

Professor David Clary ved Universitetet i Oxford sier til bladet New Scientist at forskningen er «utmerket», mens kjemiker Fred Manby ved Universitetet i Bristol sier til chemistryworld.com at han er imponert over resultatet.

- Dette er en stor teknisk bragd. Det bringer også litt ekte teknisk styrke til vår forståelse av materie under disse ekstreme og vanskelige forholdene, sier Manby til fagnettstedet.

Hentet fra: dagbladet.no
Norsk Kildevann AS

- Ved midnatt kom det plutselig på en voldsom teknomusikk fra leiligheten hans

AURORA, COLORADO (Dagbladet): - Jeg og kjæresten min satt hjemme i leiligheten i går kveld. Og akkurat ved midnatt kom det plutselig på en voldsom teknomusikk fra leiligheten over. Som om noen hadde startet en fest. I ettertid er det mitt inntrykk at dette var en timer som var stilt inn i leiligheten, sier Fonzi til Dagbladet.

- Skremmende
Hun har sett Holmes ved et par anledninger tidligere.
— Men det var aldri noe spesielt ved ham. Han så ut som en vanlig student. Leilighetene bebos i stor grad av University of Colorado, sier Fonzi som selv er biologistudent.
Nå er hele boligkomplekset stengt av — og Dagbladet traff henne da hun var på vei ut for å kjøpe nye klær.
— Det er fryktelig skremmende at den antatte gjerningsmannen har bodd i leiligheten over oss — og at det skal være eksplosiver i leiligheten, sier Fonzi.
Politiet stengte i går av bortimot fem kvartaler rundt leiligheten av frykt for at Holmes har plassert eksplosiver i boligen. Leilighetsblokken består av enkle ettromsleiligheter. 

- Sofistikerte

Politiets spesialstyrker, SWAT-mannskapene, som blant annet brukte stigebil og et videokamera inn vinduet for å få oversikt, fant eksplosiver og kjemikalier som trolig er rigget for å utløses ved bevegelser i rommene.

- Eksplosivene ser ut til å være svært sofistikerte. Politiet kan måtte være her i flere dager, sier politisjef Dan Oates i Aurora til nyhetsbyrået Reuters.

Noen av de første meldingene etter pågripelsen av James Holmes gikk ut på at han skal ha sagt til politifolk at det lå bomber i leiligheten hans, noe som altså ser ut til å stemme.

Kort tid etter at politiet hadde klarlagt identiteten hans, ble hele bygningen der han bor evakuert i frykt for at massedrapsmannen hadde planlagt eller tidsinnstilt en større eksplosjon. Nå jobber politiets bombeeksperter med å uskadeliggjøre eksplosivene, og har evakuert ytterligere fire bygninger.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters, fikk politiet melding om at en timer var innstilt slik at det på et visst tidspunkt ble avspilt høy musikk. En teori er dermed at den voldsomme lyden ville få naboer til å varsle politiet, som deretter tok seg inn i leiligheten og utløste fellen.

Hentet fra: dagbladet.no
Norsk Kildevann AS

- Dette er en svært uheldig praksis

Resultater fra masteroppgaven i samfunnsøkonomi ved NTNU blir hvert år offentliggjort med fullt navn og karakter.

Tar du en mastergrad i samfunnsøkonomi ved NTNU må du belage deg på at alle kan se hvilken karakter du får. Fullt navn på student, sensor og veileder blir hengt opp i papirversjon på  fakultetet med en gang resultatene kommer. Det er ikke alle like begeistret for, skriver Adressa.no.
- Jeg synes dette er en unaturlig praksis fra NTNU sin side. Alle får jo vite hva alle får, og det er jo kanskje ikke så populært for de som gjør det dårlig. Det sier Jostein Andersen som skal avlevere mastergradoppgaven sin rundt juletider.

- Aldri hørt om noe lignende

Andersen er ikke så veldig interessert i at studenter eller andre som han ikke kjenner skal se hvordan akkurat han gjør det.
- Når jeg har levert oppgaven, så er jeg ferdig. Det betyr at alle som jeg ikke kjenner kan se hvordan jeg gjør det selv om jeg ikke går der lenger, sier Andersen.
Nestleder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Andre Almås Christiansen, synes det er pussig at NTNU printer ut eksamensresultater med fullt navn og karakter.
- Jeg har aldri hørt om noe lignende tidligere. Det er jo ubehagelig for de som kanskje ikke gjør det så bra. Dette er en svært uheldig praksis, sier han.
Christiansen legger til at dette ikke er ulovlig ifølge offentlighetsloven, men at instituttene bør unngå det.
-  Mange vil synes det er ubehagelig å på denne måten bli vist fram til de man gikk i kull med, og til andre tilfeldige som går forbi oppslaget. Hvis studentene føler at deres identitet ikke blir godt nok ivaretatt, bør de ta kontakt med ledelsen, sier Christiansen.

- Karakter burde vært sensurert

Morten Olimb er en av mastergradstudentene som fikk navnet og karakteren sin på oppslaget ved NTNU i vår. Han sier det er en spesiell praksis fra ledelsen sin side, og legger til at det har vært sånn hvert eneste år han har gått der.
- For meg personlig gjør det ingenting. Oppgaven er jo forskning, så det er jo nyttig for andre. Men karakteren burde kanskje vært sensurert, sier Olimb som endte opp med toppkarakter.
Instituttleder ved avdeling for samfunnsøkonomi ved NTNU sier at de nå har fjernet årets resultater fra universitetet.
- Etter å ha mottatt negative reaksjoner på det, valgte vi å fjerne dokumentene i går. Vi vil foreta en ny vurdering på om vi skal fortsette med dette videre, sier Gunnar Bårdsen.

Hentet fra: aftenposten.no

Norsk Kildevann AS